Vedtekter for
1Boligsameiet Pilestredet 55, gnr. 214, bnr. 274, bestående av 26 eierseksjoner
med følgende gateadresser: Pilestredet 55 og Grønnegate 23, 0350 Oslo.
Organisasjonsnr. 938 502 563
Vedtektene er vedtatt i årsmøte 29. Juni 2009, med endringer vedtatt i
sameiermøte 7. Mai 2014 og 18. November 2021.
§1 FORMÅL
Sameiets formål er å ivareta seksjonseiernes felles interesser og å sikre
forsvarlig drift og vedlikehold av eiendommen.
2Vedtektene kan bare vedtas eller endres på sameiermøtet. Om ikke loven
stiller strengere krav, kan slike vedtak bare treffes med minst to tredjedels
flertall av de avgitte stemmer. Loven kan kreve enstemmighet eller samtykke
fra de(n) seksjonseier(e) endringen omfatter.
3Forpliktelser som følger av sameieforholdet, og som er fastsatt i registrert
vedtektsbestemmelse, har uten tinglysing rettsvern mot sameiernes kreditorer
og mot senere rettsstiftelser i god tro i seksjonen. Bestemmelsen i leddet her
gjelder ikke for panterett.
§2 FORBUD MOT DISKRIMINERING
4I vedtektene og husordensreglene kan det ikke settes vilkår for å være sameier
som tar hensyn til kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning,
hudfarge, språk, religion, livssyn, seksuell orientering eller nedsatt
funksjonsevne. Slike omstendigheter kan ikke regnes som saklig grunn til å
nekte godkjenning av en sameier eller bruker av eiendommen.
5Seksjonseiere, beboere, næringsdrivende eller dennes ansatte plikter på
samme måte ikke å direkte eller indirekte diskriminere eller trakassere noen
annen seksjonseier, beboer, næringsdrivende eller dennes ansatte på bakgrunn
av kjønn, etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion,
livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne.
6Hvis det foreligger omstendigheter som gir grunn til å tro at det har funnet
sted diskriminering i strid med annet ledd, skal slik diskriminering anses som
bevist, med mindre den som har utført handlingen sannsynliggjør at
diskriminering likevel ikke har funnet sted.
§3 MINDRETALLSVERN
7Sameiermøtet, styret eller andre som representerer sameiet kan ikke treffe
beslutning som er egnet til å gi visse sameiere eller andre en urimelig fordel på
andre sameieres bekostning.
8Denne regel gjelder tilsvarende for bestemmelser inntatt i de opprinnelige
vedtektene.
§4 INTERNKONTROLL
9Sameiet skal ikke oppleve skader på personer eller natur som følge av sin
virksomhet. Dette skal oppnås ved at helse- miljø og sikkerhet planlegges,
utøves og prioriteres på lik linje med vedlikehold, service og økonomi.
10Styret plikter å gjennomføre et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid
(internkontroll) for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av lover og
forskrifter som sameiets virksomhet faller inn under overholdes.
§5 SAMEIERENS FYSISKE RÅDERETT
11Den enkelte sameier har enerett til bruk av sin bruksenhet og rett til å nytte
fellesarealer til det de er beregnet eller vanlig brukt til, og til annet som er i
samsvar med tiden og forholdene.
12Bruken av bruksenheten og fellesarealene må ikke på en urimelig eller
unødvendig måte være til skade eller ulempe for andre sameiere.
13Enerett til bruk av fellesareal kan ikke knyttes til noen sameieandel. Med
fellesareal forstås deler av eiendommen som ikke inngår i de enkelte
bruksenheter. Deler av eiendommen som er nødvendige til bruk for andre
bruksenheter i eiendommen, eller som etter bestemmelser, vedtak eller
tillatelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven er fastsatt å skulle
tjene beboernes eller bebyggelsens felles behov, skal være fellesareal.
14Næringsseksjonene kan ikke benyttes til matproduksjon og
serveringsvirksomhet, eller virksomhet som kan påføre andre sameiere eller
beboere ulemper eller forurensning. Uansett virksomhet i Næringsseksjonene,
skal det ikke være aktivitet i seksjonen i perioden som er definert i
Husordensreglenes § 5, Ro og orden. Åpningstider må tilpasses slik at dette
overholdes. Det kan søkes dispensasjon for mindre avvik fra begrensningene i
fjerde ledd i denne paragrafen til styret. Styret har rett til skjønnsmessig og
ubegrunnet å avgjøre om det skal gis dispensasjon i det enkelte tilfelle.
15Det er tillat med mindre innvendige bygningsmessige forandringer i den
enkelte seksjon, med unntak av ombygging eller annen tilrettelegging som fører
til at seksjonen kan brukes som bolig for flere personer enn det som er vanlig
for seksjoner med tilsvarende størrelse og romløsning. Ombygning, påbygning
eller andre endringer som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,
herunder oppdeling av seksjoner i flere rom enn de eksisterende, skal meldes
inn til styret. Slik ombygning er søknadspliktig og krever godkjenning med 2/3
flertall på årsmøtet. Søknader skal inneholde redegjørelse for tiltaket, sammen
med nødvendig teknisk dokumentasjon og eventuelle godkjenninger fra
nødvendige offentlige instanser.
16Vedtekter, husordensregler og styret bestemmer hvordan fellesarealene skal
brukes. Fellesarealene må ikke brukes slik at andre sameiere hindres i å bruke
dem. Alle arbeider og installasjoner på fellesareal må på forhånd godkjennes av
styret. Tiltak som er nødvendig på grunn av en sameiers eller et husstandsmedlems funksjonshemning kan ikke nektes uten saklig grunn.
Fellesanleggene kan ikke endres uten skriftlige samtykke fra styret eller
sameiermøtet der det kreves.
17Styret fastsetter husordensregler. Disse settes med alminnelig flertall og har
regler for bruk av eiendommen. Seksjonseierne plikter å følge de
husordensregler som til enhver tid er fastsatt og er innforstått med at brudd på
disse anses som mislighold av sameiernes forpliktelser overfor sameiet.
Endringer varsles med minst 1 kalendermåned før de trer i kraft.
Bygningsmessige og estetiske forandringer tilknyttet balkonger, takterrasser og
loftsvinduer er ikke tillatt uten skriftlig forhåndssamtykke fra sameiets styre.
Alle balkonger, takterrasser og loftsvinduer skal ha et likt estetisk uttrykk til
enhver tid. Sameier må innrette seg etter de krav styret til enhver tid setter
med hensyn til felles utforming for å ivareta både estetiske og bygningstekniske
hensyn
§6 SAMEIERS RETTSLIGE RÅDERETT
18Erverver av seksjon eller leier av bruksenhet skal godkjennes av sameiets
styre iht. skriftlig samtykke. Godkjenning kan bare nektes dersom det
foreligger saklig grunn. Dersom erverver eller leietaker ikke signerer på
erklæringsskjema vil dette regnes som saklig grunn.
19Ingen kan erverve mer enn to seksjoner i sameiet. Dette gjelder likevel ikke
ved ekspropriasjon, arv, forskudd på arv eller tilfelle hvor kreditor erverver
seksjoner for å redde sin fordring som er sikret med pant i seksjonen.
§7 SAMEIERS VEDLIKEHOLDSPLIKT
20Den enkelte sameier skal holde bruksenheten forsvarlig ved like slik at det
ikke oppstår skade eller ulempe for de andre sameierne. Så langt
vedlikeholdsplikten ikke hviler på sameiet som regulert i paragraf 8, hviler det
fulle ansvar for vedlikeholdet på den enkelte sameier.
Sameier skal holde boligen i forsvarlig stand, og skal vedlikeholde slikt som
vindusruter (sameier har også ansvaret for skifting av knuste ruter), rør,
ledninger, inventar, utstyr, apparater og innvendige flater. Vedlikeholdsplikten
omfatter også om nødvendig reparasjon eller utskiftning av slikt som rør,
ledninger, inventar, apparater, tapet, gulvbelegg, vegg-, gulv-, og
himlingsplater, skillevegger, listverk, skap, benker og innvendige dører med
karmer til og med innsiden av bruksenhetens dør og vindusramme og alle
andre innvendige elementer, men ikke utskifting av vinduer og ytterdør til
boligen, eller reparasjon eller utskifting av tak, bjelkelag, bærende
veggkonstruksjoner og rør eller ledninger som er bygget inn i bærende
konstruksjoner. Vedlikeholdsplikten omfatter også utbedring av tilfeldig skade
som resultat av hærverk og uhell, samt skade påført gjennom vanskjøtsel.
Sameier som har balkong har ytre og indre vedlikeholdsplikt for denne mens
sameiere med takterrasse og/eller takvinduer i egen seksjon har indre
vedlikeholdsplikt. Ytre og indre vedlikeholdsplikt omfatter alt bygningsmessig
vedlikehold. Indre vedlikeholdsplikt for takterrassene inkluderer alt over
membran samt utløp. Bygningsmessig vedlikehold må være forsvarlig til enhver
tid slik at skade eller ulemper ikke kan oppstå. Videre har sameier plikt til å
besørge fjerning av snø og is på balkong/takterrasse samt holde nedløp/avløp
åpne.
Sameiets styre kan ved unnlatelse av vedlikeholdsplikten iverksette vedlikehold
for vedkommendes regning dersom påkrav om slikt arbeid ikke etterkommes
innen rimelig frist.
Sameier kan bli holdt erstatningsansvarlig dersom vedlikeholdsplikten ikke
oppfylles.
§8 SAMEIETS VEDLIKEHOLDSPLIKT
Sameiet skal holde bygninger, uteareal og eiendommen ellers i forsvarlig stand
så langt plikten ikke ligger på sameierne. Sameiets ansvar omfatter grunnmur,
drenering, yttervegger og fasade, vinduer, utgangsdører mot bakgård og gate,
utvendig tak og takrenner, trappeoppganger, kjeller, felles boder samt andre
fellesarealer/-områder. Videre omfattes elektro- og rørinstallasjoner som er
felles for bygget/oppgangen, også de som går gjennom seksjonene. Det samme
gjelder luftekanaler og piper. Lokale installasjoner i hver enkelt seksjon
omfattes ikke; for eksempel lokalt ledningsnett og sikringsskap, lokale
rørinstallasjoner, lokale luftekanaler og pipeluker.
Sameiet er ikke ansvarlig for vedlikehold av fasader knyttet til seksjoner som
driver næringsvirksomhet for de deler av fasaden som naturlig hører til den
aktuelle næringsvirksomhetens domene. Godkjennelse for slike endringer må
dog innhentes både hos sameiet og hos relevante offentlige myndigheter som
beskrevet i paragraf 9.
21Ledninger, rør og liknende nødvendige installasjoner kan føres gjennom
bruksenheten hvis det ikke er til vesentlig ulempe for sameieren. Sameieren
skal gi adgang til bruksenheten for nødvendig ettersyn og vedlikehold av
installasjonene.
22Styret eller den det gir fullmakt, skal gis tilgang til de enkelte bruksenheter
for å foreta ettersyn, tilsyn eller kontroll med pågående eller utførte arbeider,
installasjoner og reparasjoner eller der det for øvrig er nødvendig av hensyn til
sameiet eller øvrige seksjonseiere. Det skal tas rimelig hensyn til vedkommende
seksjonseier.
§9 BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER
23Fasadeendringer, endringer av indre eller ytre fellesareal, endringer av farge,
synsinntrykk eller utforming av fasaden eller andre fellesareal, herunder også
maling, utskifting av vindusramme, oppsett av markiser, lys, skilt etc., utskifte
av dør mot gate eller til fellesareal, eller annet vedlikehold, er ikke tillatt uten
skriftlig forhåndssamtykke fra sameiets styre. Styret kan som vilkår for å
behandle søknaden stille krav om fremleggelse av nærmere angitt underlag.
Samtykke skal nektes dersom tiltaket kommer i strid med offentlige
bestemmelser, kan føre til skade på bygningen, være til ulempe eller sjenanse
for andre seksjonseiere, eller stride mot de felles krav som styret til enhver tid
har fastsatt for å ivareta krav til et helhetlig estetisk uttrykk for bygården.
Styret kan ikke fastsette strengere restriksjoner på skilting, reklame, markiser,
lys og annet tilsvarende enn det som til enhver tid følger av gjeldende lover,
Oslo Kommunes forskrifter samt ovennevnte krav.
24Seksjonseier er selv ansvarlig for å innhente alle nødvendige godkjenninger
for de endringene som ønskes utført i sin søknad til styret. I de tilfeller hvor
tillatelse fra kommune eller andre instanser ikke kan legges ved søknaden til
styret, vil styret bare kunne gi en forbeholden tillatelse dersom søknaden
vurderes godkjent. Styret kan bistå i denne prosessen. Dette er ikke definert
som normalt styrearbeid og vil godgjøres etter fastsatt timepris.
Ved nedmontering av skilt skal styret rekvirere utbedring av fasaden for
seksjonseiers regning. Seksjonseier har ikke anledning til å utføre dette
arbeidet selv.
Dersom styret finner grunn til å engasjere ekstern bistand til å vurdere
tekniske, juridiske, estetiske eller andre forhold i forbindelse med behandlingen
av søknad(er), skal søkeren refundere sameiet de omkostninger som på denne
måten påløper. Styret plikter å varsle seksjonseier om dette og invitere til at
saken løses uten slik bistand.
§10 FELLESAREAL OG FELLESANLEGG
Boder er en del av sameiets fellesareal og tilhører ikke den enkelte seksjon, og
kan følgelig ikke nyttes til faste installasjoner. Husordensreglene har ytterligere
bestemmelser for bruk av boder. Fordeling av bruksrett bestemmes av sameiets
styre. Det er kun den seksjonen som er tildelt bruksrett i boden som har
tilgang til denne.
Det er sameiets ansvar å besørge at bodene er utstyrt med en lås. Seksjonen
med bruksretten for boden er ansvarlig for de utdelte nøklene. Styret har
adgang til bodene i forbindelse med vedlikeholdsbehov. Med mindre det kreves
umiddelbar tilgang for å begrense skader eller lignende skal styret varsle om
bruk på forhånd. Styret har dog adgang til å varsle om at de vil ta seg inn i
bodene i forbindelse med årlig soppinspeksjon eller ved andre behov. Andres
ferdsel i boden er å anse som innbrudd og kan anmeldes av den seksjonseier
som er tildelt bruksretten eller av styret.
Kjeller, loft, trappeganger, uteareal eller andre fellesareal kan ikke nyttes til
oppbevaring av gjenstander eller nyttes til faste installasjoner.
Sameiet ved styret har ansvaret for å vedlikeholde de rør og installasjoner i
forbindelse med vann og avløp som ikke er en definert som en del av de enkelte
seksjoner. Ingen sameiere eller beboere har adgang til å gjøre inngrep på disse
installasjonene. Slikt arbeid skal koordineres av styret, eller sameiermøte der
det kreves, og utføres av den styret oppnevner.
25Sameiet ved styret har ansvaret for å vedlikeholde de elektriske ledninger og
anlegg som ikke er en definert som en del av de enkelte seksjoner. Ingen
sameiere eller beboere har adgang til å gjøre inngrep på disse installasjonene.
Slikt arbeid skal koordineres av styret, eller på sameiermøte der det kreves, og
utføres av den styret oppnevner.
Sameiet ved styret har ansvaret for å vedlikeholde de bygningsmessige og
eindomsmessige arealer både utvendig og innvendig som ikke er en definert
som en del av de enkelte seksjoner. Ingen sameiere eller beboere har adgang til
å gjøre inngrep på disse installasjonene. Slikt arbeid skal koordineres av styret,
eller sameiermøte der det kreves, og utføres av den styret oppnevner.
§11 DELING OG SAMMENSLÅING AV SEKSJONER
26En seksjon kan deles i to eller flere seksjoner ved tinglysing av egen
seksjoneringsbegjæring som er satt fram av seksjonens hjemmelshaver. To eller
flere seksjoner kan på samme måte slås sammen til en eller flere seksjoner.
27Medfører en oppdeling at det opprettes nye fellesarealer, kan den bare
gjennomføres med samtykke fra styret. Medfører oppdelingen at det opprettes
nye seksjoner, og dette fører til en økning av det samlede stemmetall, kreves
samtykke fra sameiermøtet.
28Reseksjonering etter paragrafen her endrer ikke sameiebrøkene for seksjoner
som ikke omfattes av reseksjoneringen.
29Reseksjonering etter paragrafen her kan bare skje med samtykke fra alle som
har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder.
§12 RESEKSJONERING
30Begjæring om reseksjonering i andre tilfelle enn nevnt i § 11 skal settes fram
av styret.
31Begjæring om tillatelse til endring av bruksenhetens formål skal settes fram
av seksjonens hjemmelshaver med to tredjedeler samtykke fra sameiermøtet.
32Formålet skal være i samsvar med gjeldende arealplanformål, med mindre det
foreligger tillatelse til annen bruk etter plan- og bygningslovgivningen.
33Reseksjonering etter paragrafen her kan bare skje med samtykke fra alle som
har tinglyst pant i de seksjonene det gjelder.
§13 FORDELING AV FELLESKOSTNADER OG FELLESINNTEKTER
34Kostnader med eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet,
skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken med mindre særlige
grunner taler for å fordele kostnadene etter nytten for den enkelte bruksenhet
eller etter forbruk.
35Kostnader som prises per bruksenhet slik som til eksempel TV, internett og
trappevask, belastes med et tilsvarende og likt beløp pr bruksenhet som
benytter de enkelte tjenestene. Kostnader som knyter seg til en eller flere
spesifikke bruksenheter, belastes de(n) angitte bruksenheten(e).
36Den enkelte sameier skal betale akontobeløp fastsatt av styret til dekning av
sin andel av felleskostnadene. Akontobeløpet kan også dekke avsetning av
midler til fremtidig vedlikehold, påkostninger eller andre fellestiltak på
eiendommen, dersom sameiermøtet har vedtatt slik avsetning.
Eventuell forhøyelse av felleskostnadene skal varsles én måned før den
iverksettes.
Vedvarende forsinkelse med innbetaling eller unnlatelse av betaling innen 14
dager etter påkrav regnes som vesentlig mislighold. Ved forsinket betaling må
sameieren svare gebyr i henhold til inkassoloven og rente i henhold til
morarenteloven.
37Inntekter av eiendommen som ikke knytter seg til den enkelte bruksenhet,
skal fordeles mellom sameierne etter sameiebrøken. Ved eierskifte, hefter ny
eier for udekkede forpliktelser knyttet til seksjonen og må eventuelt selv kreve
refusjon hos tidligere eier.
§ 14 DUGNAD
Styret gis anledning til å inntil 3 ganger i året gjøre opprydninger og mindre
arbeider i gården på ekstraordinært budsjett begrenset til 1G pr kalenderår
eller på dugnad.
Styret kan velge å benytte følgende prosedyre for arbeidet: Styret informerer
sameierne om jobben som skal gjøres og kostnadene ved utførelse av
profesjonell aktør. Styret vil oppfordre til at arbeidet utføres på dugnad og
komme med en dato for dette. Det er ingen arbeidsplikt ved en slik dugnad. De
som deltar aktivt etter evne på dugnaden slipper å betale sin andel av utgiftene
i forbindelse med arbeidet. De som ikke deltar vil betale sin del av kostnaden
etter seksjonens brøk. Alternativt til denne prosedyre, arrangeres styret en
frivillig dugnad etter norske tradisjoner.
Dugnaden skal organiseres av styret, og det er kun oppmøte til fastsatt tid og
utførelse av tildelte oppgaver som berettiger deltakelse. Ingen kan på eget
initiativ i gang sette arbeidene eller gjøre andre oppgaver
§15 ANSVAR FOR SAMEIETS FORPLIKTELSER
38For sameiets forpliktelser er den enkelte seksjonseier ansvarlig i forhold til
sin sameierbrøk.
Sameiets kreditorer må først gjøre sine krav gjeldende mot fellesskapet.
Dersom kreditorene innen fjorten dager fra påkrav ikke oppnår dekning av
sameiets fellesmidler, eller det er åpenbart at det ikke kan betales, kan de
kreve seksjonseierne direkte.
39De andre sameierne har panterett i seksjonen for krav mot sameieren som
følger av sameieforholdet. Pantekravet svarer til fire ganger folketrygdens
grunnbeløp (4G).
40Panteretten faller bort dersom det ikke senest to år etter at pantekravet
skulle ha vært betalt, innkommer begjæring til namsmyndigheten om
tvangsdekning, eller dersom dekningen ikke gjennomføres uten unødig
opphold.
§16 ØKONOMISKE FORPLIKTELSER
41Seksjonseier hefter for alle økonomiske heftelser påført sameiet som følge av
mislighold, uaktsomhet eller andre årsaker som kan tilbakeføres til seksjonen
eller den som disponerer denne. Dersom seksjonen leies ut vil seksjonseier og
leietaker holdes solidarisk ansvarlig.
42Dersom sameiet ved styret eller sameiermøtet har medvirket til skaden ved
egen skyld, kan erstatningen settes ned eller falle bort for så vidt det er rimelig
når en tar hensyn til atferden, og dens betydning for at skaden skjedde,
omfanget av skaden og forholdene ellers.
43Som medvirkning regnes det også når sameiet ved styret har latt være i
rimelig utstrekning å fjerne eller minske risikoen for skade eller etter evne å
begrense skaden.
§17 BRANNVERN
44Sameiet er utstyret med sentralt brannvarslingsanlegg som dekker alle
seksjoner og fellesareal.
45Sameiet ved styret er ansvarlig for vedlikehold og drift av brannvarslingsanlegget. Seksjonseiere som mener det er noe feil med en detektor plikter å
varsle styret om dette uten ugrunnet opphold. Styret plikter uten ugrunnet
opphold å få avklart og utbedret feilmeldinger i sentralen.
46Styret skal besørge at brannvarslingsanlegget har et årlig gjennomsyn.
47Styrets leder ivaretar rollen som brannvernleder. I styreleders fravær vil de
øvrige styremedlemmene angitte rekkefølge nestleder, styremedlem tiltre rollen
som brannvernleder. Dersom ingen medlemmer av styret er tilstedet oppnevner
de øvrige seksjonseiere en brannvernleder på stedet som forholder seg til
brannvesenet i en brannsituasjon.
48Ombygging i seksjonene kan medføre endrede krav til sensor dekning og
utrustning. Seksjonseier plikter å varsle styret om planlagte endringer i sin
seksjon slik at det kan undersøkes om behovet for dekning og utrustning er
endret. Styret vil oppnevne en fagperson som vil stå for denne kontrollen .
Seksjonseieren vil måtte svare for eventuelle kostnader tilknyttet kontrollen og
nytt utstyr.
49Det er ikke tillatt fysisk eller logisk å koble ned en detektor, alarm eller andre
organer som er en del av brannvarslingsanlegget uten styrets samtykke. Styret
kan kreve at en nedkobling og oppkobling skjer av fagperson oppnevnt av
styret for seksjonseiers regning.
Dersom brannvarsleranlegget utløses grunnet uforsiktighet/uhell, belastes
utløsende seksjon pr kalenderår et beløp på forhånd fastsatt av styret.
Justeringer skal varsles skriftlig med minst 1 måneds varsel.
50En seksjonseier, dennes leietaker eller ansatt plikter å følge
branninstruksen. Unnlatelse av dette kan medføre rettslige skritt eventuelt
påtale og krav om fravikelse.
Branninstruksen skal inneholde forholdsregler ved brannalarm og ved brann,
kontaktpersoner, rutiner og betjeningsinstrukser for brannvarslingsanlegget
samt annen relevant informasjon. Styret ved brannvernleder er ansvarlig for å
holde instruksen oppdatert og formidle denne til sameierne. Seksjonseierne er
ansvarlig for å formidle denne til sine leietakere og ansatte.
51Den enkelte seksjonseier plikter å utstyre sin seksjon med manuelt
slukkeutstyr som kan benyttes i alle rom.
52Styret kan kreve inspeksjon av de enkelte seksjoner for å sikre at manuelt
slukkeutstyr tilfredsstiller offentlige krav. Styret kan pålegge en seksjonseier å
anskaffe slik utstyr dersom det mangler. Dersom seksjonseieren ikke
etterkommer styrets pålegg, vil styret kunne melde forholdet til sentrale
tilsynsmyndigheter og politi.
53Bruken av ildsteder og pipeløp er regulert av offentlige myndigheter. Noen
pipeløp i sameiet blir dessuten brukt til utlufting, og ikke ildsteder. Styret og
kommunen skal ha tilsyn med bruken. Det tillates derfor ikke å sette opp nye
ildsteder eller gjøre utluftinger i pipeløp uten styrets samtykke.
54Brudd på denne reguleringen vil kunne sette andres liv og helse i fare, samt
medføre vesentlig ødeleggelse på eiendommen og er således grunnlag for å
begjære fravikelse av seksjonen.
§18 FORHOLDSREGLER VED NYBYGG ETTER BRANN, SANERING, M.V.
I tilfelle av nybygg etter brann eller sanering skal hver seksjonseier få
bruksretten over den del av arealet i nybygget som tilnærmelsesvis svarer til
den del og den anvendelsesmåte i det nåværende bygg som han disponerer over
og bære en så stor andel av den totale nybyggingskostnaden som svarer til
andelen av arealet i det nye bygg.
§19 SAMEIERMØTET
55Sameiermøtet er sameiets øverste myndighet. Medlemmer av sameiermøtet er
samtlige seksjonseiere.
56Alle sameiere har rett til å delta i sameiermøte med forslags-, tale-, og
stemmerett. For boligseksjoner har også sameierens ektefelle, samboer eller et
annet medlem av sameierens husstand rett til å være til stede og til å uttale
seg.
57Styremedlemmer, forretningsfører og leier av boligseksjon har rett til å være
til stede i sameiermøte og til å uttale seg. Styreleder og forretningsfører har
plikt til å være til stede med mindre det er åpenbart unødvendig, eller de har
gyldig forfall.
58Revisor har rett til å være til stede i sameiermøte og til å uttale seg.
59En sameier kan møte ved fullmektig. Fullmakten kan når som helst
tilbakekalles. Sameieren har rett til å ta med en rådgiver til sameiermøtet.
Rådgiveren har bare rett til å uttale seg dersom sameiermøtet gir tillatelse med
den samme flertallsfaktoren som saken krever for å få vedtak.
60Ordinært sameiermøte skal holdes hvert år innen utgangen av april. Styret
skal på forhånd varsle sameierne om dato for møtet og om siste frist for
innlevering av saker som ønskes behandlet.
§20 INNKALLING TIL ORDINÆRE SAMEIERMØTER
61Styret innkaller skriftlig til årsmøtet med varsel på minst 8 og høyst 20 dager.
62Innkallingen skal angi tid og sted for møtet, samt dagsorden, herunder saker
som skal behandles på møtet. For at et forslag som etter lov eller vedtekter
krever minst 2/3 flertall av de avgitte stemmer skal kunne behandles på
sameiermøtet, må hovedinnholdet i forslaget være angitt i innkallingen.
63Årsberetning, regnskap og eventuell revisjonsberetning skal senest en uke før
ordinært sameiermøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse.
Dokumentene skal dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet.
64Blir sameiermøte som skal holdes etter loven, vedtektene eller tidligere vedtak
i sameiermøte, ikke innkalt, skal tingretten snarest og på sameiernes felles
kostnad innkalle til sameiermøte når det kreves av sameier, styremedlem eller
forretningsfører.
65Saker som en sameier ønsker behandlet i det ordinære sameiermøtet, skal
nevnes i innkallingen når styret har mottatt krav om det før den angitte fristen.
§21 INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆRE SAMEIERMØTER
66Ekstraordinært sameiermøte skal holdes når styret finner det nødvendig, eller
når minst to sameiere som til sammen har minst en tiendedel av stemmene,
krever det og samtidig oppgir hvilke saker de ønsker behandlet.
67Styret innkaller til ekstraordinære sameiermøter med minst 3 og høyst 20
dagers varsel. Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil
bli behandlet.
68Innkallingen skal angi de saker som skal behandles i sameiermøtet. For at et
forslag som etter lov eller vedtekter krever minst 2/3 flertall av de avgitte
stemmer skal kunne behandles, må hovedinnholdet i forslaget være angitt i
innkallingen.
§22 OM SAMEIERMØTET
69I sameiermøtet har seksjonseierne stemmerett med én stemme for hver
seksjon de eier.
70Uten hensyn til om sakene er nevnt i innkallingen skal det ordinære
samereirmøtet,
- Behandle styrets årsberetning.
- Behandle og godkjenne årsregnskapet.
- Foreta valg av styremedlemmer og deres tjenesteperiode.
71Årsberetning, regnskap og revisjonsberetning skal senest en uke før ordinært
sameiermøte sendes ut til alle sameiere med kjent adresse. Dokumentene skal
dessuten være tilgjengelige i sameiermøtet.
72Bortsett fra i tilfellene som nevnt i annet ledd, kan sameiermøtet bare treffe
beslutning om saker som er angitt i innkallingen til møtet i samsvar med § 20
tredje ledd. At saken ikke er nevnt i innkallingen, er likevel ikke til hinder for at
det besluttes innkalt nytt sameiermøte til avgjørelse av forslag som er fremsatt i
møtet.
73Sameiermøtet skal ledes av styrelederen med mindre sameiermøtet velger en
annen møteleder, som ikke behøver være sameier.
74Det skal under møtelederens ansvar føres protokoll over alle saker som
behandles og alle vedtak som gjøres av sameiermøtet. Protokollen skal
underskrives av møtelederen og minst én sameier som utpekes av
sameiermøtet blant de som er til stede. Protokollen skal til enhver tid holdes
tilgjengelig for sameierne.
§23 SAMEIERMØTETS BESLUTNINGSMYNDIGHET
75Med de unntak som følger av lov eller annet og tredje ledd i denne paragraf,
treffes alle beslutninger av sameiermøtet med alminnelig flertall.
76Det kreves minst to tredjedeler av de avgitte stemmer i sameiermøtet for
vedtak om:
a) ombygging, påbygging eller andre endringer av bebyggelsen eller
tomten som etter forholdene i sameiet går ut over vanlig forvaltning og
vedlikehold,
b) omgjøring av fellesarealer til nye bruksenheter eller utvidelse av
eksisterende bruksenheter,
c) salg, kjøp, bortleie eller leie av fast eiendom, herunder seksjon i
sameiet som tilhører eller skal tilhøre sameierne i fellesskap,
d) andre rettslige disposisjoner over fast eiendom som går ut over vanlig
forvaltning,
e) samtykke til endring av formål for en eller flere bruksenheter,
f) samtykke til reseksjonering som nevnt i § 11 annet ledd annet
punktum,
g) tiltak som har sammenheng med sameiernes bo- eller
bruksinteresser og som går ut over vanlig forvaltning og vedlikehold,
når tiltaket fører med seg økonomisk ansvar eller utlegg for sameierne
på mer enn 5 prosent av de årlige fellesutgiftene.
77Vedtak om salg eller bortfeste av hele eller vesentlige deler av eiendommen,
samt vedtak som innebærer vesentlige endringer av sameiets karakter, krever
tilslutning fra samtlige sameiere.
78Ved opptelling av stemmer anses blanke stemmer som ikke avgitt. Står
stemmene likt, avgjøres saken ved loddtrekning.
§24 STYRET
79Sameiets styre skal bestå av 4 medlemmer.
80Sameiermøtet velger styrets medlemmer med vanlig flertall av de avgitte
stemmene. Den som er umyndig, kan ikke være styremedlem. Bare sameiere
som er fysiske personer og som bor i- eller driver næring i egen seksjon skal
kunne velges som styremedlem.
81Styrelederen velges særskilt. 82 Styremedlem tjenestegjør i to år om ikke
annet er bestemt av sameiermøtet.
83Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før
tjenestetiden er ute. Styret skal ha rimelig forhåndsvarsel om tilbaketreden.
Sameiermøtet kan med alminnelig flertall vedta å fjerne medlem av styret.
§25 INNKALLING TIL STYREMØTER
84Det innkalles til styremøte av styrelederen etter behov eller når et
styremedlem eller forretningsføreren krever det.
Innkallingen skal angi tid og sted for møtet og de saker som vil bli behandlet.
§26 STYREMØTER
85Styremøtet skal ledes av styrelederen. Er ikke styrelederen til stede, og det
ikke er valgt noen nestleder, skal styret velge en møteleder.
86Styret skal føre protokoll over sine forhandlinger. Protokollen skal
underskrives av de fremmøtte styremedlemmer.
§27 STYRETS OPPGAVER
87Styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen og ellers sørge for
forvaltningen av sameiets anliggender i samsvar med lov, vedtekter og vedtak i
sameiermøtet.
88Avgjørelser som kan tas av et vanlig flertall i sameiermøte, kan også tas av
styret om ikke annet følger av lov eller vedtekter eller sameiermøtets vedtak i
det enkelte tilfelle.
89Styret skal sørge for at det blir ført regnskap og utarbeidet årsregnskap og
årsberetning i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av
regnskapsloven.
Styret skal årlig gjennomgå vedtektene og legge frem eventuelle forslag til
endringer for sameiermøtet basert på egne erfaringer og oppdateringer i
lovverk, forskrifter og andre referanser.
90Det hører under styret å ansette, si opp og avsette forretningsfører, revisor,
faste håndverkere, vaktmester og andre funksjonærer, gi instruks for dem,
fastsette deres lønn og føre tilsyn med at de oppfyller sine forpliktelser i
henhold til avtale.
Styret plikter å innhente flere tilbud på større arbeider som skal utføres, samt
kvalitetssikre samtlige leverandører før de tildeles større eller faste oppdrag.
Som et minimum skal utskrift fra Brønnøysund registrene, siste MVA attest,
siste to års regnskap, dokumentasjon på forsikring, HMS dokumentasjon og en
referanseliste innhentes sammen med tilbudene. Alle lover, forskrifter, Norsk
Standard med mer som det henvises til i en avtale skal legges ved avtalen.
91Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av alle styremedlemmer er til
stede. Vedtak gjøres med ordinært flertall. Står stemmene likt, gjør
møtelederens stemme utslaget. De som stemmer for et vedtak, må likevel
utgjøre mer enn en tredjedel av alle styremedlemmene.
92Styret representerer sameierne og forplikter dem med sin underskrift i saker
som gjelder sameiernes felles rettigheter og plikter, herunder gjennomføringen
av vedtak truffet av sameiermøtet eller styret og rettigheter og plikter som
angår fellesareal og fast eiendom for øvrig. Styreleder og ett styremedlem i
fellesskap tegner sameiets navn.
93Styret kan gi fullmakt i form av prokura. Denne kan når som helst
tilbakekalles.
94I saker som nevnt i åttende ledd, kan styrets leder saksøke og saksøkes med
bindende virkning for alle seksjonseierne.
§28 STYREHONORAR
Styret kompenseres med et styrehonorar per kalenderår som fastsettes på
påfølgende årsmøte. Styret fastsetter selv fordeling honoraret.
§29 STYRETS INFORMASJONSPLIKT
Styret plikter å informere samtlige seksjonseiere om styrets arbeider og planer
gjennom skriftlig informasjon.
Styret plikter å informere sameierne om tvistesaker som kan få vesentlige
konsekvenser for sameiet.
§30 KOMMUNIKASJON
96E-post og sameiets informasjonskanal er uavhengig av hverandre å anse som
skriftlig kommunikasjon. Seksjonseier plikter å melde sin kontaktinformasjon
til styret. Dersom seksjonen fremleies skal styret ha kontaktinformasjon til
den/de som leier seksjonen. Seksjonseier plikter også å melde fra om når et
eventuelt leieforhold opphører. Styret plikter i all hovedsak å bruke e-post eller
annen elektronisk kommunikasjon i formidling av skriftlige beskjeder.
97Med hensyn til øvrige sameieres sikkerhet stilles det krav til at samtlige
entreprenører, håndverkere og ansatte engasjert av sameiet eller en
seksjonseier snakker tilfredsstillende norsk, eller i det minste har en ansvarlig
til stede som på en tilfredsstillende måte kan fungere som en tolk.
§31 REGNSKAP OG REVISJON
98Styret skal sørge for ordentlig og tilstrekkelig regnskapsførsel og revisjon i
henhold til gjeldende lov.
99Sameiet skal ha en statsautorisert eller registrert revisor til å godkjenne
regnskapet. Regnskap for foregående kalenderår skal legges fram på ordinært
sameiermøte.
§32 HABILITERINGSREGLER FOR SAMEIERMØTE OG STYRE
100Ingen kan selv eller ved fullmektig eller som fullmektig delta i avstemning om
avtale med seg selv eller nærstående eller om sitt eget eller nærståendes
ansvar. Det samme gjelder for avstemning om pålegg om salg eller krav om
fravikelse.
101Et styremedlem må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe
spørsmål som medlemmet selv eller nærstående har en framtredende personlig
eller økonomisk særinteresse i. Det samme gjelder for forretningsføreren.
§33 TVISTER OG VOLDGIFT
Tvister mellom sameiet og en eller flere sameiere skal forsøkes løst ved
forhandlinger med styret. Dersom forhandlingene ikke fører til enighet vil
saken bli fremmet etter tvisteloven.
102Eventuelle tvister og voldgifter skal føres i norsk språk.
§34 PÅLEGG OM SALG
103Hvis en sameier til tross for advarsel vesentlig misligholder sine plikter, kan
styret pålegge vedkommende å selge seksjonen. Kravet om advarsel gjelder ikke
i de tilfeller der det kan kreves fravikelse. Advarsel skal gis skriftlig og opplyse
om at vesentlig mislighold gir styret rett til å kreve seksjonen solgt. Pålegg om
salg skal gis skriftlig og opplyse om at seksjonen kan kreves solgt ved
tvangssalg hvis pålegget ikke er etterkommet innen en frist som ikke skal
settes kortere enn seks måneder fra pålegget er mottatt.
104Er pålegget ikke etterkommet innen fristen, kan seksjonen kreves solgt
gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer.
Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 4-18 og 4-19 gjelder tilsvarende. Dersom det innen
fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 11-7 første ledd reises innvendinger mot
tvangssalget som ikke er klart grunnløse, skal begjæringen om tvangssalg ikke
tas til følge uten behandling ved allmennprosess. Bestemmelsene i
tvangsfullbyrdelsesloven § 11-20 om det minste bud som kan stadfestes,
gjelder ikke ved tvangssalg etter denne paragraf.
§35 FRAVIKELSE
105Medfører sameierens oppførsel fare for ødeleggelse eller vesentlig forringelse
av eiendommen, eller er sameierens oppførsel til alvorlig plage eller sjenanse for
eiendommens øvrige brukere, kan styret kreve fravikelse av seksjonen etter
tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Begjæring om fravikelse kan settes fram
tidligst samtidig med at det gis pålegg om salg. Begjæringen settes fram for
tingretten. Dersom det innen fristen etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13-6
reises innvendinger mot fravikelsen som ikke er klart grunnløse, skal
begjæringen om fravikelse ikke tas til følge uten behandling ved
allmennprosess.
Etter reglene i paragrafen her kan det også kreves fravikelse i forhold til bruker
som ikke er sameier.
APPENDIX: Lovreferanser
1 Lov 1997-05-23 nr 31 §28 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
2 Lov 1997-05-23 nr 31 §28 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
3 Lov 1997-05-23 nr 31 §28 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
4 Lov 1997-05-23 nr 31 §3a første og annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
5 Lov 2005-06-03 nr 33 §4 og §5 (Diskriminieringsloven)
6 Lov 1997-05-23 nr 31 §3a tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
7 Lov 1997-05-23 nr 31 §32 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
8 Lov 1997-05-23 nr 31 §32 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
9 For 1996-12-06 nr 1127 §1 første ledd (Internkontrollforskriften)
10 For 1996-12-06 nr 1127 §4 (Internkontrollforskriften) & Lov 2002-06-14 nr 20 §8 (Brannog eksplosjonsvernloven)
11 Lov 1997-05-23 nr 31 §19 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
12 Lov 1997-05-23 nr 31 §19 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
13 Lov 1997-05-23 nr 31 §6 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
14 Lov 1997-05-23 nr 31 §19 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
15 Lov 1985-06-14 nr 77 §77 nr 1 og nr 2 & Lov 1985-06-14 nr 77 § 93 bokstav b (Plan- og
Bygningsloven) & Lov 1997-05-23 nr 31 §49 bokstav g (Eiersekseksjonsloven)
16 Lov 1997-05-23 nr 31 §21 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
17 Lov 1997-05-23 nr 31 §§ 19 sjette ledd, 31 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
18 Lov 1997-05-23 nr 31 §22 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
19 Lov 1997-05-23 nr 31 §22 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
20 Lov 1997-05-23 nr 31 §20 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
21 Lov 1997-05-23 nr 31 §21 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
22 Lov 1997-05-23 nr 31 §21 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
23 Lov 1985-06-14 nr 77 §§ 86a, 93, 94, 107 mfl. (Plan- og bygningsloven), Oslo Byrådssak
85/07 vedtatt av bystyret 17.juni 2009
24 Lov 1985-06-14 nr 77 §93b (Plan- og Bygningsloven)
25 Lov 1929-05-24 nr 4 §9 (El-tilsynsloven)
26 Lov 1997-05-23 nr 31 §12 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
27 Lov 1997-05-23 nr 31 §12 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
28 Lov 1997-05-23 nr 31 §12 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
29 Lov 1997-05-23 nr 31 §12 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
30 Lov 1997-05-23 nr 31 §13 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
31 Lov 1997-05-23 nr 31 §13 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
32 Lov 1997-05-23 nr 31 §6 sjette ledd (Eiersekseksjonsloven)
33 Lov 1997-05-23 nr 31 §13 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
34 Lov 1997-05-23 nr 31 §23 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
35 Lov 1997-05-23 nr 31 §23 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
36 Lov 1997-05-23 nr 31 §23 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
37 Lov 1997-05-23 nr 31 §23 femte ledd (Eiersekseksjonsloven)
38 Lov 1997-05-23 nr 31 §24 (Eiersekseksjonsloven)
39 Lov 1997-05-23 nr 31 §25 første og tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
40 Lov 1997-05-23 nr 31 §25 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
41 Lov 1969-06-13 nr 26 §4-1 (Skadeerstatningsloven)
42 Lov 1969-06-13 nr 26 §5-1 første ledd (Skadeerstatningsloven)
43 Lov 1969-06-13 nr 26 §5-1 annet ledd (Skadeerstatningsloven)
44 For 2002-06-26 nr 847 §2-5 første ledd (Forskrift om brannforebygging)
45 Lov 2002-06-14 nr 20 §6 annet ledd (Brann- og eksplosjonsvernloven)
46 For 2002-06-26 nr 847 §6-3 og §1-3 (Forskrift om brannforebygging)
47 For 2002-06-26 nr 847 §3-2 (Forskrift om brannforebygging)
48 Lov 2002-06-14 nr 20 §3-1første ledd (Brann- og eksplosjonsvernloven)
49 For 2002-06-26 nr 847 §6 annet ledd (Forskrift om brannforebygging)
50 Lov 1997-05-23 nr 31 §27 (Eiersekseksjonsloven)
51 For 2002-06-26 nr 847 §2-5 annet ledd (Forskrift om brannforebygging)
52 Lov 1997-05-23 nr 31 §21 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
53 For 2002-06-26 nr 847 §2-4 tredje ledd (Forskrift om brannforebygging)
54 Lov 1997-05-23 nr 31 §27 (Eiersekseksjonsloven)
55 Lov 1997-05-23 nr 31 §29 (Eiersekseksjonsloven)
56 Lov 1997-05-23 nr 31 §33 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
57 Lov 1997-05-23 nr 31 §33 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
58 Lov 1997-05-23 nr 31 §45 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
59 Lov 1997-05-23 nr 31 §33 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
60 Lov 1997-05-23 nr 31 §33 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
61 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
62 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
63 Lov 1997-05-23 nr 31 §35 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
64 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
65 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 femte ledd (Eiersekseksjonsloven)
66 Lov 1997-05-23 nr 31 §33 femte ledd (Eiersekseksjonsloven)
67 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
68 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
69 Lov 1997-05-23 nr 31 §37 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
70 Lov 1997-05-23 nr 31 §35 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
71 Lov 1997-05-23 nr 31 §35 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
72 Lov 1997-05-23 nr 31 §35 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
73 Lov 1997-05-23 nr 31 §36 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
74 Lov 1997-05-23 nr 31 §36 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
75 Lov 1997-05-23 nr 31 §30 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
76 Lov 1997-05-23 nr 31 §30 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
77 Lov 1997-05-23 nr 31 §30 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
78 Lov 1997-05-23 nr 31 §37 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
79 Lov 1997-05-23 nr 31 §38 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
80 Lov 1997-05-23 nr 31 §38 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
81 Lov 1997-05-23 nr 31 §38 sjette ledd (Eiersekseksjonsloven)
82 Lov 1997-05-23 nr 31 §38 fjerde ledd (Eiersekseksjonsloven)
83 Lov 1997-05-23 nr 31 §38 femte ledd (Eiersekseksjonsloven)
84 Lov 1997-05-23 nr 31 §39 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
85 Lov 1997-05-23 nr 31 §39 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
86 Lov 1997-05-23 nr 31 §39 femte ledd (Eiersekseksjonsloven)
87 Lov 1997-05-23 nr 31 §40 (Eiersekseksjonsloven)
88 Lov 1997-05-23 nr 31 §31 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
89 Lov 1997-05-23 nr 31 §44 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
90 Lov 1997-05-23 nr 31 §41 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
91 Lov 1997-05-23 nr 31 §39 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
92 Lov 1997-05-23 nr 31 §43 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
93 Lov 1985-06-21 nr 80 §5 (Prokuraloven)
94 Lov 1997-05-23 nr 31 §43 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
95 Lov 2005-06-17 nr 62 kapittel 10 (Arbeidsmiljøloven)
96 Lov 1997-05-23 nr 31 §34 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
97 Lov 2005-06-03 nr 33 §4 fjerde ledd (Diskrimineringsloven)
98 Lov 1997-05-23 nr 31 §44 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
99 Lov 1997-05-23 nr 31 §45 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
100 Lov 1997-05-23 nr 31 §37 tredje ledd (Eiersekseksjonsloven)
101 Lov 1997-05-23 nr 31 §42 (Eiersekseksjonsloven)
102 Lov 2004-05-14 nr 25 §24 første ledd (Voldgiftsloven)
103 Lov 1997-05-23 nr 31 §26 første ledd (Eiersekseksjonsloven)
104 Lov 1997-05-23 nr 31 §26 annet ledd (Eiersekseksjonsloven)
105 Lov 1997-05-23 nr 31 §27 (Eiersekseksjonsloven)